Hydrogen er det minste grunnstoffet i det periodiske system, med kun ett proton og ett elektron. Hydrogen eksisterer kun i kjemiske forbindelser på jorda, og regnes derfor ikke som en energikilde.
Vi kan si at hydrogen er en energibærer, fordi det
er et stoff som brukes til å frakte energi fra ett ledd til et annet i en
energikilde. Hydrogen kan også lagre energi til senere forbruk.
Hydrogen kan fremstilles ved elektrolyse av vann – der
hydrogenet skilles fra de andre stoffene det er bundet til, ved at det sendes
elektrisk strøm gjennom stoffene ved hjelp av en elektrolytt (som er
strømledende væske) og to elektroder (som er to ulike stoffer der den ene er
negativ og den andre er positiv ladet).
Hydrogen
kan også framstilles fra ikke-fornybare kilder som kull, olje eller naturgass. Denne
metoden resulterer i en del utslipp som gjør stor skade på miljøet. Utslippene
kan imidlertid reduseres ved å reformere naturgassen og deponere (overgi)
karbondioksid.
I Norge er vi ute etter å oppnå et
”hydrogensamfunn” – fordi bruk av fornybare energikilder, med hydrogen som
energibærer og brenselceller som energiomformer, gir ingen skadelige utslipp
for miljøet.
Et av de mange tiltakene er å benytte seg av
hydrogen som drivstoff i transportsektoren – som kun gir utslipp av vann (H20)
og ikke karbondioksid (CO2). Problemet er at bilindustrien ikke tør å satse
fullt på hydrogendrevne biler før det finnes hydrogenstasjoner. For hvem vil
kjøpe biler før de har et sted å fylle? Og hvem tør å bygge hydrogenstasjoner
før det finnes kunder? Så selv om hydrogen kan transporteres og lagres i
væske-, gass- og i fast form, er den foreløpig ikke konkurransedyktig med
bensin. Et viktig skritt på veien til hydrogensamfunnet er derfor å utvikle
gode og billige løsninger for lagring og transport av store mengder
hydrogen.
