Hydrogensamfunnet og Hydrogen som energibærer

Hydrogen er det minste grunnstoffet i det periodiske system, med kun ett proton og ett elektron. Hydrogen eksisterer kun i kjemiske forbindelser på jorda, og regnes derfor ikke som en energikilde.

Vi kan si at hydrogen er en energibærer, fordi det er et stoff som brukes til å frakte energi fra ett ledd til et annet i en energikilde. Hydrogen kan også lagre energi til senere forbruk.

Hydrogen kan fremstilles ved elektrolyse av vann – der hydrogenet skilles fra de andre stoffene det er bundet til, ved at det sendes elektrisk strøm gjennom stoffene ved hjelp av en elektrolytt (som er strømledende væske) og to elektroder (som er to ulike stoffer der den ene er negativ og den andre er positiv ladet).

Hydrogen kan også framstilles fra ikke-fornybare kilder som kull, olje eller naturgass. Denne metoden resulterer i en del utslipp som gjør stor skade på miljøet. Utslippene kan imidlertid reduseres ved å reformere naturgassen og deponere (overgi) karbondioksid.

I Norge er vi ute etter å oppnå et ”hydrogensamfunn” – fordi bruk av fornybare energikilder, med hydrogen som energibærer og brenselceller som energiomformer, gir ingen skadelige utslipp for miljøet.

Et av de mange tiltakene er å benytte seg av hydrogen som drivstoff i transportsektoren – som kun gir utslipp av vann (H20) og ikke karbondioksid (CO2). Problemet er at bilindustrien ikke tør å satse fullt på hydrogendrevne biler før det finnes hydrogenstasjoner. For hvem vil kjøpe biler før de har et sted å fylle? Og hvem tør å bygge hydrogenstasjoner før det finnes kunder? Så selv om hydrogen kan transporteres og lagres i væske-, gass- og i fast form, er den foreløpig ikke konkurransedyktig med bensin. Et viktig skritt på veien til hydrogensamfunnet er derfor å utvikle gode og billige løsninger for lagring og transport av store mengder hydrogen.