DRIVHUSEFFEKT 2.4

Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittstemperatur på - 19 grader celcius. Mediene omtaler drivhuseffekten som et stort problem, men det handler om virkningene som et resultat av en økning av drivhuseffekten. Det er fremdeles stor uenighet blant forskerne om økningen av drivhuseffekten er et direkte resultat av menneskelig påvirkning.

HVORDAN OPPSTÅR DRIVHUSEFFEKTEN?

Det finner vi ut ved å undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate. Vi skal også se hvordan drivhuseffekten kan gi økt temperatur. 

Utstyr Forsøk 1:

• Kokeplate
• Glassplate, min - 30 X 30 cm
• Plastfolie
• To termometre
• Sollys eller en annen lyskilde
• To like plastbokser
• Vann

Fremgangsmåte:

Det første jeg gjorde var å holde opp en glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør, slik at vi kunne se om det synlige lyset ble hindret av glassplata. Jeg valgte å utføre dette forsøket på skolekjøkkenet, og la merke til at noe av det synlige lyset ble hindret av glassplata, men til liten grad. 

Gassplaten i dette forsøket kan sammenlignes med jordas atmosfære, som består av klimagasser som vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass og metan. Når de elektromagnetiske strålene fra sola treffer øvre del av atmosfæren blir en stor andel av strålene med kortest bølgelengde (UV stråling) reflektert tilbake og ut i atmosfæren igjen, imens atmosfæren på samme tid hindrer i at varmestrålingen i å slippe ut. 

Deretter skulle jeg skru på en kokeplate på middels varme. Jeg holdt så hånden min over kokeplata med stor forsiktighet. Så skulle jeg plassere glassplaten mellom kokeplata og hånden min, der jeg merket at temperaturen hadde sunket betydelig. Det var fordi mye av varmestrålingen fra kokeplata ble reflektert tilbake i glassplata, og fungerte derfor på samme måte som drivhuseffekten.

Så skulle jeg legge to termometere i hver sin plastboks, for så å undersøke temperaturen. De ble begge i underkant av 20 grader celcius. Jeg dekket så den ene boksen med plastfolie og plasserte dem under et annet lysstoffrør (taklampe). Jeg antok at plastfolien ville reflektere strålingen fra lysstoffrøret og dermed øke temperaturen. Hypotesen var korrekt, siden boksen med plastfolie ble litt varmere, om lag 22 grader celcius, enn den boksen som ikke var dekket av plastfolie. Den ble målt til 21, noe som er lite, men likevel betydelig. 

HVA SKJER MED HAVNIVÅET NÅR TEMPERATUREN STIGER? 

Det finner vi ut ved å undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder is smelter. 

Utstyr F2:

• To like plastbokser
• To isblokker
• To steinblokker
• Vann

Fremgangsmåte:

Jeg plasserte den ene isblokken ved siden av en steinblokk i et av plastboksene, og fylte deretter med lunkent vann helt opp til kanten av glasskaret. 

I den første boksen der isbitene lå under vannet, endret ikke vann nivået seg, med tanke på at volumet og massetettheten minker i det vannet endrer seg fra fast form til flytende form. Om isen i Arktis vil smelte, som et resultat av den globale oppvarmingen, kommer isen som ligger under vann til å ta mindre plass, imens den 1/10 av isen som er synlig på overflaten vil fylle opp det som mangler. Jeg kan derfor konkludere med at havnivået vil forbli det samme om Arktis smelter. 

I den andre boksen der isbitene ikke er i kontakt med vannet, kommer vann nivået til å øke eller muligens renne over, som et resultat av økt temperatur. Grønland og Antarktis er begge store områder med innlandsis, der en potensiell smelting, som et resultat av den globale oppvarmingen, vil føre til en katastrofal oversvømmelse av store deler av konntinentet i Europa.