Daniellcelle

Daniellcelle består av to halvledere. Vi kaller sinkstaven i sinkioneløsningen for en halvcelle. Kobberstangen i kobberioneløsningen er en annen halvcelle. De to halvcellene er forbundet med hverandre ved hjelp av en saltbro. Saltbroen inneholder en løsning som leder strøm (en elektrolytt), men som ikke lar løsningen i de to halvcellene blande seg. Saltbroen, som i dette tilfelle er natriumsulfat (Na2S04). Det deltar ikke i reaksjonen, men sørger for at strømkretsen er lukket.

Utstyr:

Et galvanisk element, som ble laget for første gang i 1836 av den engelske kjemikeren John Frederic Daniell, består av to elektroder: En anode (sink – Zn) som er negativ, ettersom den gir fra seg elektroner, og en katode (kobber – Cu) som er positiv, fordi den mottar elektroner. Et galvanisk element består også av en løsning sulfat, Zn²⁺- ioner og SO4^2-- ioner (ZnSO4), og en løsning av kobbersulfat, Cu²⁺-ioner og SO₄^2--ioner (CuSO₄), i to forskjellige beholdere. I tillegg består den av en saltbro, en fuktet papirstrimmel (som i dette tilfelle består av natriumsulfat - Na2SO4) og alternativt et voltmeter eller en lyspære. Ledninger forbinder elektrodene (og evt. voltmeteret eller lyspæra) med hverandre. 

Fremgangsmåte:

1. Koble sammen utstyret og mål spenningen. Potensialet er 1,1 volt. 

Resultat:

I daniellcellen går kjemisk energi over til elektrisk energi. Mellom sinktanga og kobberstanga er den optimale spenningen 1,1 V. Dette kaller vi for elektromagnetisk spenning (ems). Gjennom den elektromagnetiske spenningen går det elektroner fra sinkstanga til kobberstanga. 

Tilslutt ender elektronene opp hos kobber elektroden, der ionene fra kobbersulfat løsningen tar til seg elektroner og blir til rent kobber (Cu), for så å feste seg til kobber elektroden som vil vokse. En slik reaksjon (redoksreaksjon) vil repetere seg kontinuerlig helt til det enten er tomt for kobberioner eller til sink elektroden er borte. Redoksreaksjonsligningen for denne daniellcellen vil se slik ut: Zn —> Zn²⁺ + 2e^-Cu²⁺ + 2e^- —> Cu. 

Vi kan lade opp daniellcellen igjen ved å koble en likespenningskilde til polene i cellen. Spenningen må være større enn den elektromagnetiske spenningen (ems) til danielcellen som er 1,1 V. Denne likespenningskilden "pumper" elektronene tilbake til den negative polen. Det skjer da en elektrolyse der sink tar opp elektroner (reduksjon) ved den negative polen og kobber gir fra seg to elektroner (oksidasjon) ved den positive polen.

Kilder: Naturfag 3 - påbygging til generell studiekompetanse

Elektrokjemi - to poler og en elektrolytt

Batterier kommer i alle størrelser og former, og de kan ha veldig ulike egenskaper. Noen batterier koster en liten formue og får plass bare i de dyreste forbruksartiklene, mens andre kan kjøpes for nesten ingenting. Enkelte batterier er små nok til å få plass i armbåndsur, men de er likevel i stand til å levere elektrisk energi i flere år. Andre kan du lade opp, og på den måten gjøre det mulig å lagre energi gang etter gang. Hva skjer egentlig inne i batterit når det leverer energi? Og hvorfor er det slik at det er kun noen av dem som er ladbare?

Utstyr:

- Sitron
- Kobberelektrode
- Sinkelektrode
- Multimeter

Fremgangsmåte:

1. Koble sammen og se om det går strøm.
2. Forsøk å si noe om de kjemiske reaksjonene (f.eks redoksreaksjon). 

Batteriet er laget slik at de elektronene som blir overført mellom stoffene, går gjennom en ytre strømkrets istedenfor direkte mellom stoffene. 



Vi bruker sink og kobber som elektroder for å kunne konstruere et sitronbatteri. Det er stor avstand mellom de to ulike stoffene i spenningsrekken (sink er øverst), noe som resulterer i at spenningen blir automatisk liten med tanke på at det er lite motstand i elektronoverførselen fra sink til kobber. Sink oksiderer (gir fra seg elektroner) og får en positiv ladning (anode). Kobber reduserer (tar imot elektroner) og får en negativ ladning (katode). 

For å få spenning mellom anoden og katoden trenger vi en elektrolytt (strømledende væske). Vi tar i bruk en sitron, som inneholder en eller annen form for syre eller base. I denne syren/ basen er det ioner (ladede atomer).

Spenningen måles i volt. Potensialdifferansen mellom to elektroder i en elektrokjemisk celle kalles for elektrodepotensial. I dette tilfelle skal elektrodepotensialen være på 1,1 V.

Multimeteret registrerer elektrisk strøm fra sitronbatteriet i form av 0,93 V. Vi kan konkludere med at kjemisk energi blir overført til elektrisk energi. Spenningskilden i et slikt batteri kaller vi derfor for en galvanisk celle. Selv om sitronbatteriet avgir litt elektrisk energi, er det langt fra et godt batteri. Den indre motstanden i sitronen gjør at strømmen blir svært liten, så vi kan ikke bruke dette galvaniske elementet (batteri) til en strømkilde.

Kilder: ndla.no - Sitron som et galvanisk element

4.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Vi skal undersøke fordelingen mellom ulike fenotyper og genotyper hos oss selv. Med fenotype mener vi egenskapen slik den kommer til uttrykk (for eksempel brun øyefarge), og med genotype mener vi hvilke arveanlegg (gener) et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyefarge, fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). De store bokstavene betegner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. Hvis vi for eksempel skriver B? eller B-, betyr det at genotypen enten er BB eller Bb. 

Utstyr:

- PTC- papir 
- Deg selv

Fremgangsmåte:

1. Fyll ut skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper. 
2. Bruk "det genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har, på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Det genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser.

I dette forsøket skal du skravere den sektoren som passer til dine egenskaper. Sektoren snevres inn når du går utover hjulet. Hvis du har den recessive egenskapen, skraverer du feltet med to små bokstaver, mens har du den dominante egenskapen, skraverer du feltet med en stor bokstav. Begynn i sentrum av hjulet og følg den veien utover som passer dine egenskaper og genotyper.


Egenskap - Fenotype - Genotype - Egen fenotype - Egen genotype

Kjønn      Gutt       xy         Jente           xx
           Jente      xx
Øyefarge   Brun       B?         Blå             bb
           Blå        bb
Rulle      Rulle      T?         Ikke
med        Ikke       tt         rulle           tt
tunga      rulle

Øreflipp   Fri        F?         Fri             F?
           Festet     ff
Foldede    Høyre      H?         Høyre           H?
hender     Venstre    hh
(tommel
øverst)

Lille      Bøyd       L?         Rett            ll
fingers    Rett       ll
form


For å skille de som har likt nummer fra hverandre, kan vi utvide forsøket med noen flere egenskaper. Her trenger du PTC- papir (fenyltiokarbamid) til å smake på. Skyll munnen etter smakingen.


Egenskap - Fenotype - Genotype - Egen fenotype - Egen genotype

PTC- smak  Ja         S?         Ja              S?
           Nei        ss      
Korslagte  Høyre      K?         Høyre           K?
armer      Venstre    kk
(arm
øverst)

Hår på     Hår        M?         Ikke hår        mm
fingrens   Ikke hår   mm
midt-ledd

Fregner    Ja         A?         Ikke fregner    aa
           Nei        aa
Nese       Rett       N?         Rett            nn
           Tupp       nn
Irissirkel Ja         I?         Ja              I?
           Nei        ii
Hårlinje   Rett       H?         Rett            H?
           Spiss      hh


Er det forsatt noen som har helt like arveanlegg? Du kan utvide forsøket med følgende egenskaper:


Dominant            Recessive

Ikke rødt hår       Rødt hår
Ikke nattblind      Nattblind
Ikke nærsynt        Nærsynt
Pigment             Albinisme
Ikke diabetes       Diabetes
Bølgete hår         Rett hår
Vide nesebor        Trange nesebor
Fyldige lepper      Tynne lepper
Grop i haka         Ikke grop i haka


Jeg fikk 64 på "det genetiske hjulet." Jeg har ikke rødt hår, verken nærsynt eller nattblind, har ikke diabetes, men pigment i huden og bølgete hår. Det tyder på at jeg har et omfang av dominante gener, noe som er til stor kontrast mot den første tabellen som henviser til "det genetiske hjulet," der jeg har et omfang av recessive gener. Tabellen bør derfor utvides, i likhet med hjulet, slik at man får en mer korrekt framstilling av hva slags genotype og fenotype man har. 

Noe de fleste lurer på: Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? Nei, det er det ikke. Ingen er helt like, om vi ser bort fra eneggede tvillinger eller kloner (ikke tillatt i Norge). Eneggede tvillinger er i utgangspunktet genetisk like fordi de stammer fra den samme eggcellen. Det er umulig å se forskjell på dem i DNA- profilen (fingeravtrykket). Det har imidlertid vist seg at det kan oppstå små genetiske ulikheter i løpet av fosterutviklingen, som kan komme til uttrykk ved at den ene eneggende tvillingen kan rammes av arvelig sykdom, mens den andre går fri. 
Det kan forklares slik: I enkelte tilfeller kan DNA- et bli kjemisk modifisert ved at det for eksempel legges til en metylgruppe på cytosin, som er en av de fire basene som utgjør DNA- molekylets byggesteiner. Modifikasjonene kalles preging og har stor betydning for genenes funksjon. Preging har i mange tilfeller vist seg å føre til genetiske sykdommer som kun bryter ut hos den ene tvillingen. 
Det er også slik at miljø er en avgjørende faktor, i likhet med arv, når det kommer til å oppnå de samme egenskapene - både utvendig og invendig. Eks: For selv om kloner har helt lik genotype, vil de fremdeles ikke få de samme egenskapene som originalen. Det er viktig å huske på at kloning ikke er tillatt i Norge. I USA er det ikke tillatt å ta i bruk statlige midler til å klone et annet menneske, imens det er enkelte afrikanske land som ikke har noen regler når det kommer til kloning. 

Kilder - viten.no // det genetiske hjulet // naturfaglærer :)

Metallenes spenningsrekke

Utstyr:

• Sølvnitrat (Aq - Flytende væske) - Er en kjemisk forbindelse (AgNO3) av sølv, nitrogen og oksygen. 
• Kobber (S - Fast) - Er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og atomnummer 29. 

Hypotese: 

Siden kobberet har en lavere posisjon på spenningsrekka enn sølv, vil kobberet få en positiv ladning fordi det reduseres (tar imot elektroner), imens sølvnitratet oksideres (gir fra seg elektroner) og får en negativ ladning. 

Fremgangsmåte:

1. Lage et juletreet av et kobberbasert fast stoff.
2. Plassere juletreet i et beger, fylt opp med sølvnitrat.
3. Vent og se hva som skjer! :) 

Resultat:

Etter en stund fikk den flytende væsken en gul/ grønn farge, noe som er et bevis på at det skjer en redoksreaksjon, der atomene gir/ mottar elektroner for å fylle det ytterste elektronskallet i atomet med maksimalt åtte elektroner (åtteregelen). 





Det er fordi væsken består av blant annet kobberioner (Cu+) og sølvioner (Ag+), som binder sammen og danner et merkelig, sølvfarget og pelslignende belegg på juletreet.

Stoffene til venstre i periodesystemet gir lettere fra seg elektroner enn stoffene til høyre. Men for å unngå at det blir problematisk å finne ut hvilke stoffer som kan reagere med hvilke, og for å spare tid fra å konstant bla opp i naturfagboka for å undersøke periodesystemet, kan vi bare følge spenningsrekka. Det er en oversikt eller en slags rekkefølge over hvilke stoffer som lettest reagerer med andre stoffer og gir fra seg elektroner. I den galvaniske spenningsrekken ligger de uedle metallene, som lettest reagerer med andre stoffer på den ene siden som anoder, imens edelmetallene ligger på den andre siden som katoder. Forskjellen kan måles som spenninger mellom metallene.        

Kobberet har en høyere plassering i spenningsrekka enn sølv, med tanke på at det er et atom med et elektron i det ytterste skallet som har lett for å gi bort elektronet til sølvnitratløsningen. Kobberet blir derfor en anode (negativt), imens sølvnitratet blir en kadode (positivt). Og siden sølv har en lavere plassering i spenningsrekka enn kobber, betyr det at sølv (fast form) ikke vil reagere om det blir plassert i en kobberløsning. 

Kilder: ndla.no // viten.no 

  

3.3 Halveringstid med terningskast

Utstyr: 

- Krus med 20 terninger.

Hensikt: Bruke terninger til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Vi later som om at en sekser på terningen er det samme som en spalting av en atomkjerne.  

Fremgangsmåte:

1. Vi måtte kaste alle terningene samtidig, for så å plukke bort eventuelle seksere. Deretter måtte vi notere i tabellen hvor mange ikke- seksere du har igjen, imens vi plasserer alle ikke- seksere tilbake i kruset.

2. Gjenta punkt 1 til du har kastet minst 10 ganger (eller til du har fått seksere på alle terningene). 

3. Gjenta prosessen i en ny serie med alle de tjue terningene. 

Resultat:

Når en atomkjerne sender ut helimkjerner (alfastråling) eller elektroner (betastråling), blir det dannet et nytt grunnstoff. Eks: I det radioaktive stoffet thorium- 234 (antall nukloner - protoner & elektroner) forandres stoffet litt etter litt. I løpet av 24 dager er halvparten ac thoriummengden omdannet. Vi sier derfor at halveringstiden for thorium- 234 er 24 dager. Halveringstiden varierer fra stoff til stoff. For karbon- 14 er det snakk om 5730 år, imens for uran- 238 må det gå 4,5 milliarder år før halvparten av det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. 

Hydrogensamfunnet og Hydrogen som energibærer

Hydrogen er det minste grunnstoffet i det periodiske system, med kun ett proton og ett elektron. Hydrogen eksisterer kun i kjemiske forbindelser på jorda, og regnes derfor ikke som en energikilde.

Vi kan si at hydrogen er en energibærer, fordi det er et stoff som brukes til å frakte energi fra ett ledd til et annet i en energikilde. Hydrogen kan også lagre energi til senere forbruk.

Hydrogen kan fremstilles ved elektrolyse av vann – der hydrogenet skilles fra de andre stoffene det er bundet til, ved at det sendes elektrisk strøm gjennom stoffene ved hjelp av en elektrolytt (som er strømledende væske) og to elektroder (som er to ulike stoffer der den ene er negativ og den andre er positiv ladet).

Hydrogen kan også framstilles fra ikke-fornybare kilder som kull, olje eller naturgass. Denne metoden resulterer i en del utslipp som gjør stor skade på miljøet. Utslippene kan imidlertid reduseres ved å reformere naturgassen og deponere (overgi) karbondioksid.

I Norge er vi ute etter å oppnå et ”hydrogensamfunn” – fordi bruk av fornybare energikilder, med hydrogen som energibærer og brenselceller som energiomformer, gir ingen skadelige utslipp for miljøet.

Et av de mange tiltakene er å benytte seg av hydrogen som drivstoff i transportsektoren – som kun gir utslipp av vann (H20) og ikke karbondioksid (CO2). Problemet er at bilindustrien ikke tør å satse fullt på hydrogendrevne biler før det finnes hydrogenstasjoner. For hvem vil kjøpe biler før de har et sted å fylle? Og hvem tør å bygge hydrogenstasjoner før det finnes kunder? Så selv om hydrogen kan transporteres og lagres i væske-, gass- og i fast form, er den foreløpig ikke konkurransedyktig med bensin. Et viktig skritt på veien til hydrogensamfunnet er derfor å utvikle gode og billige løsninger for lagring og transport av store mengder hydrogen.  

DRIVHUSEFFEKT 2.4

Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittstemperatur på - 19 grader celcius. Mediene omtaler drivhuseffekten som et stort problem, men det handler om virkningene som et resultat av en økning av drivhuseffekten. Det er fremdeles stor uenighet blant forskerne om økningen av drivhuseffekten er et direkte resultat av menneskelig påvirkning.

HVORDAN OPPSTÅR DRIVHUSEFFEKTEN?

Det finner vi ut ved å undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate. Vi skal også se hvordan drivhuseffekten kan gi økt temperatur. 

Utstyr Forsøk 1:

• Kokeplate
• Glassplate, min - 30 X 30 cm
• Plastfolie
• To termometre
• Sollys eller en annen lyskilde
• To like plastbokser
• Vann

Fremgangsmåte:

Det første jeg gjorde var å holde opp en glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør, slik at vi kunne se om det synlige lyset ble hindret av glassplata. Jeg valgte å utføre dette forsøket på skolekjøkkenet, og la merke til at noe av det synlige lyset ble hindret av glassplata, men til liten grad. 

Gassplaten i dette forsøket kan sammenlignes med jordas atmosfære, som består av klimagasser som vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass og metan. Når de elektromagnetiske strålene fra sola treffer øvre del av atmosfæren blir en stor andel av strålene med kortest bølgelengde (UV stråling) reflektert tilbake og ut i atmosfæren igjen, imens atmosfæren på samme tid hindrer i at varmestrålingen i å slippe ut. 

Deretter skulle jeg skru på en kokeplate på middels varme. Jeg holdt så hånden min over kokeplata med stor forsiktighet. Så skulle jeg plassere glassplaten mellom kokeplata og hånden min, der jeg merket at temperaturen hadde sunket betydelig. Det var fordi mye av varmestrålingen fra kokeplata ble reflektert tilbake i glassplata, og fungerte derfor på samme måte som drivhuseffekten.

Så skulle jeg legge to termometere i hver sin plastboks, for så å undersøke temperaturen. De ble begge i underkant av 20 grader celcius. Jeg dekket så den ene boksen med plastfolie og plasserte dem under et annet lysstoffrør (taklampe). Jeg antok at plastfolien ville reflektere strålingen fra lysstoffrøret og dermed øke temperaturen. Hypotesen var korrekt, siden boksen med plastfolie ble litt varmere, om lag 22 grader celcius, enn den boksen som ikke var dekket av plastfolie. Den ble målt til 21, noe som er lite, men likevel betydelig. 

HVA SKJER MED HAVNIVÅET NÅR TEMPERATUREN STIGER? 

Det finner vi ut ved å undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder is smelter. 

Utstyr F2:

• To like plastbokser
• To isblokker
• To steinblokker
• Vann

Fremgangsmåte:

Jeg plasserte den ene isblokken ved siden av en steinblokk i et av plastboksene, og fylte deretter med lunkent vann helt opp til kanten av glasskaret. 

I den første boksen der isbitene lå under vannet, endret ikke vann nivået seg, med tanke på at volumet og massetettheten minker i det vannet endrer seg fra fast form til flytende form. Om isen i Arktis vil smelte, som et resultat av den globale oppvarmingen, kommer isen som ligger under vann til å ta mindre plass, imens den 1/10 av isen som er synlig på overflaten vil fylle opp det som mangler. Jeg kan derfor konkludere med at havnivået vil forbli det samme om Arktis smelter. 

I den andre boksen der isbitene ikke er i kontakt med vannet, kommer vann nivået til å øke eller muligens renne over, som et resultat av økt temperatur. Grønland og Antarktis er begge store områder med innlandsis, der en potensiell smelting, som et resultat av den globale oppvarmingen, vil føre til en katastrofal oversvømmelse av store deler av konntinentet i Europa.    

2.3 STJERNEHIMMEL

Hensikt - Observere stjernebilder og stjernenes bevegelser.

1 - Karlsvogna er et stjernemønster, som utgjør en del av stjernebildet Store Bjørn. Den består av Store Bjørns syv klareste stjerner. Stjernebildet har fått navn etter keiser Karl den Store. 

2 - Polarstjernen, også kalt for Nordstjernen, Stella Polaris eller bare Polaris, er en synlig stjerne som er plassert nærmest himmelens nordpol.

Polarstjernen er den klareste stjernen i stjernebilledet Lille bjørn, og har en tilsynelatende lysstyrke på -8,^m6, som betyr at den er omtrent 2500 ganger så lyssterk som Solen. I det lyset når vårt solsystem, har det en intensitet som kun er på ca. 4x10^-9 Watt/m². Polarstjernen har derfor en gulhvit farge.  

Stjernen befinner seg for øyeblikket kun 1 grad unna den nordlige himmelpol, men det vil ikke vare på grunn av at jordaksens presisjon flytter det punktet som jordaksen peker mot himmelen. Det vil føre til at den nordlige himmelpol vil bevege seg langsomt i en sirkel (radius på 23 1/2 grad). Det tar circa. 26 000 år for himmelpolen å fullføre sirkelen. Det vil si at frem til år 2100 vil den nærme seg 28´, for så å fjerne seg igjen. Om 13 000 år vil himmelpolen befinne seg hele 67 grader fra Polarstjernen. Først etter 26 000 år vil jordaksen igjen peke mot polarstjernen.  

Polarstjernen er det vi kaller for en spektroskopisk trippelstjerne. Den første kan ses tydelig gjennom små teleskoper, og kalles for Polaris A. Den andre stjernen, Polaris B, kan sees gjennom mindre stjernekikkerter. Den tredje er derimot veldig vanskelig å se, noe som skyldes at den kretser meget tett på Polaris A og at den er mer lyssvak.  

3 - Etter noen timer endrer Polarstjernen og Karlsvogna plassering i forhold til min posisjon (utenfor huset mitt), imens de fremdeles ligger i samme posisjon i forhold til hverandre. 

4 - Det er en forskjell på hvordan vi oppfatter stjernebildene, basert på hvor vi ser de fra. De vil ha samme form, men kan oppfattes på ulike måter i sør, øst, vest og nord. Hvis vi bruker karlsvogna som et eksempel, så ser vi i Norge (nordhimmelen) en vogn, men i andre deler av verden vil den bli observert fra en annen vinkel eller eventuelt speilvendes. 

5 - Kassiopeia ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus, i tillegg til galaksen Andromeda. Kassiopeia består av fem stjerner i en W- formasjon, der to av dem er blant de mest lyssterke i vår galakse: p Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae. I USA har Kassiopeia fått kallenavnet "McDonalds" fordi der er den speilvendt og oppfattes som en M, ikke W, som her i nord.  

6 - Andromediagalaksen består av 100 milliarder stjerner, og er foreløpig den eneste galaksen vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveien, selv om den ligger 2,3 millioner lysår unna jordkloden. 

7 - Svanen (latin: Cygnus) inneholder mer enn 300 stjerner. Av disse dannes Nordkorset, som består av syv stjerner: Albireo, Deneb, Zeta Cygni, Gamma Cygni, Epsilon Cygni, Delta Cygni og Eta Cygni. En annen stjerne som er verdt å nevne er KY Cygni, som er en rødfarget (kald) kjempestjerne som befinner seg mer enn 5200 lysår fra vårt solsystem, og som har en diameter som er 1420 ganger større enn solens. Svanen inneholder den astrofysiske røngtenkilden Cygnus X-1, som antas å være forårsaket av et sort hull.

8 - Orion er et velkjent mønster på stjernehimmelen, og er oppkalt etter gudesønnen, samt jegeren Orion fra den greske mytologien. De tre lyssterke stjernene i midten heter Alnitak, Alnilam og Mintaka, bedre kjent som "Orions belte." Et velkjent begrep i nyere tider. 

9 - Under beltet finner vi Orions sverd. Det blir dannet en del stjerner, noe som forklarer hvorfor det ser ut som en galaktisk fødestue. 

10 - Sirius (Kalt: Hundestjernen, a CMa, a Canis Majoris, Alpha Canis Majoris og a Canis Maioris) er himmelens mest lyssterke stjerne, om vi ser bort fra vår egen sol. Det er en dobbelstjerne i stjernebildet Store hund. Sirius befinner seg omtrent 8,6 lysår fra vårt solsystem. Vi kan dele stjernen inn i Sirius A (lik funksjon som sola, men mye større) og Sirius B (lik størrelse som jorda, men har blitt forvandlet til en hvit dverg fordi den er i ferd med å dø). 

Enkelte planeter er mer lyssterke enn Sirius, som for eksempel Venus og Merkur. Planetene er ikke selvlysende, men reflekterer solstråler. De hvite skyene til Venus reflekterer mye lys, så Venus lyser sterkere enn de andre planetene og er mer synligere enn de andre planetene. Venus går i bane nær solen, og vi kan se den på himmelen før soloppgang og- eller etter solnedgang. Planeten kalles for "Morgenstjernen" på morgningen og "Aftenstjernen" på kvelden. 

11 - En planisfære er kort fortalt et roterende stjernekart, med to justerbare skiver som roterer på et felles pivotpunkt. De kan justeres for å vise synlige stjerner for ulike tider og datoer, og er et vanlig verktøy som tas i bruk for å få mer kunnskap om stjerner og stjernebilder. Grekerne i det gamle Hellas tok i bruk et lignende verktøy med lik funksjon, nemlig astrolabium.